Kjærlighet eller fornuft?

Hjertet mitt vil så gjerne ha han, at han skal være min igjen. Samtidig er det mest fornuftig og avslutte det hele og komme seg videre. Alt dette forholdet har vært i det siste er bare utfordringer og skuffelser, noe som gjør at vi kjefter og sårer hverandre.

 Det store spørsmålet er om man skal man følge hjertet eller fornuften?

Hele kategorien "kjærlighet" her inne på bloggen handler om samme person, og som dere ser så går det VELDIG opp og ned når det gjelder oss. Noen ganger har vi det så fint sammen, andre ganger sårer vi hverandre og ignorerer hverandre akkurat som vi ikke betydde noe som helst. Rett og slett luft...

Vi klarer ikke samarbeide og snakke sammen lenger, det er der hovedproblemet ligger. Det er jo noe galt når den ene må bli skikkelig sint for å få den andre til å ringe, er det ikke? Er det ikke sånne ting som følger med et hvert forhold, både når det gjelder vennskap og kjærlighet?... Jeg snakker mer med sjefen min på telefon enn jeg snakker med gutten jeg elsker, og det driver meg til vannvidd. 

Samtidig får bare tanken på å få være med han hjertet mitt til å slå 10 ganger fortere, og en  (dessverre skjer ikke det ofte lenger)  nattamelding fra han gjør at jeg sovner med et stort smil om munnen... Hvordan har det seg at jeg er så utrolig glad i han, selv etter en mnd med skuffelser og tårer - det burde jo være et slags positivt tegn.
 
Jeg tror faktisk det beviser at denne gutten ikke kan såre meg eller skuffe meg nok til at følelsene og kjærligheten for han blir borte - for den er så sterk at den ikke kan beskrives, jeg klarer rett og slett ikke beskrive hvordan det føles... Jeg vil ikke miste han, men jeg vil ikke være sistevalget hans heller...

 Har prøvd å snakke med han om dette, men det er ikke så lett å snakke om.  Problemet er jo at om han ikke føler det samme som meg så er dette dødfødt, et spill... Og å kaste bort tid, tanker og humør på noe som bare er et spill er bare vondt og unødvendig...





Altså, hjertet vil gi det en siste sjanse - fornuften sier stopp...

q- Skal jeg følge hjertet eller fornuften i denne sammenhengen?


Vi blogges <3

6 kommentarer

vanslklig og si...
oy.. hmm.. hvis kjærligheten er ekte kan absolutt ingenting stå i veien.. men så er jeg den som har møtt en sjelevenn og vet at ekte kjærlighet finnes...

Lene

06.mai.2011 kl.00:46

Hadde du vært mye eldre ville jeg foreslått par terapi hvis dere hadde hus/barn o.l men du er 17, du har hele livet foran deg, ikke kast bort tiden på noe som du sikkert innerst inne vet at aldri kommer til å vare livet ut.. Det er sårt med engang, men det går over. Dere er tydeligvis ikke soulmates for da hadde ikke dine kjærlighets innlegg eksistert. Lykke til :)

Camilla Kalland

06.mai.2011 kl.10:02

offff... jeg sliter med det samme problemet! Har vært i et forhold i 6 år, å vi gjor det slutt nå i feb pga vi ødelegger hverandre Så ble jeg hodestupsforelsket i en annen! Hadde det så bra, men plutselig nå vil X`en prøve på nytt! Å siden vi har en onge ilag på 4 år hadde det vært lettets om vi klarte å få forholde til å fungere. ..Så hva velger man? En man har elsket i mange år, eller noe nytt å spennende..? Altså hjerte eller fornuften!?

Tror du bare må finne ut hva gjør DEG lykkelig, & er det slik du vil ha det "resten av livet" ?

Skriv på et ark Positiv VS Negativ med forholde. Så ser du på punktene. Kan hjelpe, lykke til ivhertfall :)

Mina Strikk

06.mai.2011 kl.10:02

Bare det at du tar opp tema om det skal være kjærlighet eller fonuft betyr jo at du har tatt fornuften i dine henner;) Vet det er lett å si for en som sitter på sidelinjen og bare leser bloggen din, men synes du skal fortsette med fornuften din...

Love is tough

11.mai.2011 kl.18:01

Det er noe dritt. Jeg er jo i samme situasjon selv, og det er håpløst å komme ut av forholdet. Når vi først har det bra, er verden min perfekt, men hovedsakelig har vi det ikke bra. Likevel holder jeg fast på det gode i forholdet, og det er akkurat dette som gjør det så vanskelig å bare gå ifra noen..

Ønsker deg lykke til og håper du finner ut av det!

Skriv en ny kommentar

Stine

Stine

17, Nes i Akershus

Du har nå kommet inn på bloggen til ei 17 år gammel jente som skriver om sin hverdag,tanker og opplevelser. Tusen takk for besøket :)

Kategorier

Arkiv

hits